Trygdejukset

Nå har jeg akkurat sett en Svensk dokumentar om "trygdejukset", hvordan flyktninger fra Kosovo, både Ortodokse og Muslimer, svindler den Svenske stat til å betale pensjon til mennesker som ikke har rett på det, enten fordi de er døde, eller fordi de ikke lenger bor i Sverige. Dokumentaren var velfundamentert, med opplagte case. Det var liten tvil om svindelen. Felles for alle sakene var det faktum at de som svindlet, selv bodde i Sverige, og at slekt og venner i Kosovo eller sør i Serbia ikke så noe til pengene i det hele tatt. Et annet fellestrekk var at Svenske myndigheter gjorde skremmende lite med problemene, helst ingenting.

Trygdemisbruk er alvorlig, særlig når det foregår blant minoriteter og innvanvdrere. Det skaper fordommer, konflikt, og uthuler den Skandinaviske velferdsmodellen. I motsetning til hva den Svenske statsadvoakten mente, er det av stor samfunnsmessig interesse å sette en stopper for slik styggedom. Det er vel rett og rimelig å tro at FrP skriker høyest i debatten, og at de påpeker at vi bør få strengere straffer, og mer kontroll.

Men, det er kanskje ikke så vanskelig å redusere svindelen uten å bruke masse penger på byråkrati og kontrollrutiner. Hvis man prøver å sette seg inn i hvorfor de fleste IKKE benytter seg av alle de mulighetene man har til å svindle til seg penger, kan man kanskje komme litt nærmere en løsning på hvorfor enkelte faktisk gjør det.

For meg ville det vært tilnærmet utenkelig å svindle den Norske stat for hundretusenvis av kroner. Først og fremst fordi jeg ville hatt en sterk følelse av at jeg gjorde noe galt. For meg er staten noe som virker til borgernes beste, og derfor noe som man må ta vare på, ikke utnytte. I tilegg har jeg stor respekt for de verdier trygdeordningene er basert på, noe som også hindrer meg i å svindle dem.

Dessuten har jeg et stort nettvek med mennesker som betyr mye for meg. Disse menneskene har også forholdsvis stor kjennskap til jeg hva jeg driver med. De ville utvilsomt ha funnet ut bedrageriet. Dette har konsekvenser jeg ikke ville kunnet tåle. I andres øyne ville jeg vært et dårlig menneske. Jeg ville mistet min respekt og mitt sosiale nettverk, det som danner grunnlaget for min tilværelse.

Men hvis vi snur litt på situasjonen, og sier at trygdeordningene IKKE virker etter hensikten, de går f eks til de som har de "riktige kontakter", eller som har hatt de "riktige jobbene", ville min respekt for de verdier trygdesystemet kommuniserer synke dramatisk. Hvis vi legger til en stat som ikke virker til den generelle borgers beste ville min tilbøyelighet til å utnytte systemet skyte i været.

La oss i tillegg si at mine venner og bekjente delte min oppfatning om at staten var noe styggedom, og trygd noe som utelukkende tilfalt folk som ikke fortjente det. La oss si at det derfor var sosialt akseptert å raske til seg det man kunne, dersom man fikk sjansen. Da ville jeg neppe vært veldig betenkt med å svindle trygd.

Dersom vi er i ferd med å få store grupper mennekser, f eks innvandrere, som ikke støtter verdiene i samfunnet, som ikke ser på staten som en institusjon som er til for borgerne, og som har et meget begrenset sosialt nettverk, skulle det være rart om det ikke eksisterte utstrakt svindel.

Minimal etterforskning av saker, og latterlig lave straffer er selvsagt velegnet til å forsterke svindelen, men vil neppe alene sette en stopper for den. Det som først og fremst trengs er en vellykket integrering.