Det er litt trist å være vitne til dagens globaliseringsdebatt. Ikke fordi den ene eller den andre siden "taper" eller "vinner", eller fordi argumentene som brukes gjennomført er dårlige eller irrelevante.
Argumentene til kritikerne er gode, og godt fundamentert med case-studier som klart bygger opp under påstander om at noe må være veldig galt med den gjeldende nyliberalistiske teorien, og den globaliseringen den fronter. Det triste er at konklusjonen svært ofte blir fremstilt som at "det vi trenger er mindre globalisering" eller at "vi må avskaffe det globale kapitalistiske system".
Globaliseringens forkjempere på sin side gjør ikke debatten mindre trist. Her står man fast og fremhever alle de gode resultatene man har opplevd gjennom "global kapitalisme", og at selv om det kan gå litt trott noen ganger, er resultatet som oftest bra. Man fremhever også poenget at de som beklager seg over velstandskonsentrasjon kanskje er mer interessert i å avskaffe rikdom enn å avskaffe fatigdom, det er jo tross alt ikke et "null-sum-spill" man snakker om, men et spill med fleksibelt utbytte. Dette utbytte vil vokse over tid, og dermed vil alle få det bedre.
Men her er vi inne i en endeløs og kontraproduktiv prosess. Desverre er det ingen som later til å være særlig interessert i å finne ut hvorfor liberalisering/globalisering/privatisering noen ganger kan skilte med veldig gode resultater, og stor reduksjon i fattigdom og sult, mens andre ganger må ta til takke med hungersnød og arbeidsløshet.
Til tross for mange gode case-studier har kritikerne stort sett feilet i å utfordre nyliberalistisk ideologi med alternativer. Til alt overmål er det folk som ikke har fått med seg at 100 år gamle tolkninger av Marx ikke bare har gått av moten, men faktisk er motbevist. Til tross for mange sterke caser, er de ideologiske kortene til globaliseringskritikerne dårlige.
Nyliberalistene virker på sin side ikke veldig interesserte i å utfordre sitt eget system, og avfeier kritikken med at litt svinn må man regne med, ideologien er god som vitenskap, og gjelder alle, alltid, under alle forhold. Dette støttes opp med statistikk over antall fattige i verden, et par utvalgte caser, og en generell henvisning til ideologisk overlegenhet. Det er lett å kritisere, men dersom man ikke har velfundamenterte, helhetlige, alternativer, hjelper det lite.
For meg virker dette ofte som en svart hvitt debatt: Kapitalisme vs "ikke-kapitalisme", globalisering vs "ikke-globalisering", frihandel vs proteksjonisme. en debatt mellom "gode" og "onde" krefter, og ikke en debatt om vitenskap, ideologi, og helhetlige alternativer.
Dette synes jeg er trist. Jeg går ut i fra at de aller fleste, i begge leirer, er for globalisering, for handel, og mot total avskaffelse av et kapitalistisk system. Debatten burde i mye større grad være på et vitenskapelig, teoretisk plan:
Hva slags kapitalisme skal vi ha?
Hordan kan vi minimere de negative aspektene ved globaliseringen?
Hva er hensiktsmessig frihandel?
Hvilke teorier kan vi bruke for å analysere markeder, samfunn, og systemer?
Svar på disse spørsmålene vil vi aldri finne så lenge globaliseringskritikerne konsentrerer seg om å "bevise" alle globaliseringens feiltrinn med caser, og trekke konklusjonen at vi trenger mer proteksjonisme. Globaliseringsforkjempernes svar som avfeier enkeltcasene med at javel, så skjer det feil innimellom, men det store bildet blir bedre, og deretter underbygger dette med statistikk over antall fattige i verden og nyliberal ideologi, bidrar heller ikke til noen konstruktiv debatt. Det bidrar kun til å avslutte debatten før den blir interessant.
Jeg tror vi trenger en annerledes debatt. En debatt som er mindre polarisert, mer opptatt av vitenskap, og mer opptatt av å bygge nye modeller for økonomisk utvikling, økonomisk organisering, og internasjonalt økonomisk samkvem. Vi trenger å bygge modeller som inkorporerer flere forhold: Svært få markeder kan teknisk sett bli "perfekte", mange aktører handler irrasjonelt, informasjonen vil tilnærmet aldri være "perfekt", sosial stabilitet er viktig, og vi trenger å forstå den institusjonelle strukturen som danner grunnlaget for effektive markeder.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
2 comments:
Hei Tord!
Mye bra på bloggen din som jeg burde lest for lenge siden, men har ikke særlig mye tid til overs og heller ikke særlig god nettilgang her... Synes denne posten er særlig interessant, du setter fingeren på noe viktig, men synes ikke svarene dine treffer like godt. Hva er en mer vitenskapelig debatt? Når vi har endt opp der vi er i dag, er ikke det nettopp fordi man har sett en avpolitisering og teknifisering av debatten om hvordan styre økonomien? Og videre, at nettopp en slik teknifisering gjør det fritt fram for de som sitter med makt, penger og høy utdanning å sette agendaen og gi "sannheten", en sannhet som på ingen måte er apolitisk, men som framstilles sånn. "Sannheten" de rådende, dvs de mektigste og rikeste, økonomene presenterer tjener nettopp disses interesser. Og jeg tør å påstå at det på ingen måte er tilfeldig, men tvert i mot det som alltid vil bli resultatet av en "vitenskapeliggjøring" og avpoltitisering av viktige politiske temaer.
Jeg mener ikke med dette å si at vitenskap er bortkasta tid, på ingen måte. Men vitenskapen må komme i tillegg til den politiske, og gjerne polariserte, debatten, for ellers vil vitenskapen lett bli misbrukt i hendene på de som tjener på mindre sterke fronter og avpolitisering, nemlig de som ønsker å forsvare status quo.
Wow! Jeg har fått en kommentar igjen! Takker!
Joda, du peker på et viktig poeng, og noe av grunnen til at overskriften heter "tankespinn..." er jo fordi det ikke nødvendigvis er helt gjennomtenkt.
Men alikevel tror jeg vi ser samme problem, bare fra litt forskjellige standpunkter, jeg vil ha frem den faglige uenigheten, og det faktum at det faktisk ikke er et totalt vitenskapelig belegg til fordel for nyliberalismen og Washingtonkonsensusen. Det er faktisk ganske stor vitenskapelig tvil. Jeg kan jo nevne to nobelprisvinnere, Joseph Stiglitz og Douglass North, som begge påpeker at dagens globalisering foregår på et grunnlag man vet er feilaktig, eller i beste fall svært mangelfult.
Problemet er jo at de som faktisk driver vitenskap på området i stor grad er borte, mens kvasiteologer fritt publiserer rapporter til støtte for sitt ideologiske syn. Som nevnt i en del andre bloggposter, noen tjener veldig på å "så tvil" i almennheten - og særlig blant politikere og kjendiser, og forkynne et budskap som kun tilsynelatende er basert på vitenskap.
Jeg mener jo selvsagt ikke at vitenskapen skal diktere politikken, det er jo en grunn til at vi har politikere og ikke bare byråkrater. Det jeg mener er at vitenskapen må ta et oppgjør med ideologier, og klart vise allmenheten forskjellen mellom tro og viten.
Altså må venstresida komme på banen, og bruke vitneskapelige teorier for å bygge en ny ideologi, som forhåpentligvis er basert på bedre vitenskap enn nyliberalismen, og som dermed kan ta opp kampen i den offentlige debatten.
Post a Comment