Mer om bransjefinansiert forskningjuks og annen feilinformasjon

Egentlig hadde jeg tenkt å skrive en klingende avslutning, med påfølgende enkle konklusjon, om det jeg har valgt å kalle bransjefinansiert forskningsjuks. Men jeg fant dette litt omfattende og vanskelig, og gjør det i stedet mer kort enn klingende, og mer tåkete enn klart.

For det første, i alle bransjer hvor bransjefinansierte forskningrapporter er med å "sår tvil" om den vitenskapelige konsensus, finner man stor grad av interessekonsentrasjon i noen få, veldig store, selskaper. Disse selskapene har tilgang til enorme økonomiske ressurser, og enda større økonomiske interesser står på spill, derfor har de meget sterke insentiver for å produsere "vitenskapelige" rapporter som støtter deres sak. Jeg har tidligere vist til plastindustrien, tobakksindustrien, legemiddelindustrien, og brusindustrien.

Men, som effektivt forklart i to underholdende filmer, "An Inconvenient Truth" og "Supersize Me", det er i andre næringer man finner de virkelig store problemene knyttet til denne ofte falske vitenskapelige tvilen. Særlig innenfor olje, energi, og transportbransjen har man spydd ut rapporter i stort monn, med heller suspekte konklusjoner. I over 20 år har man klart å kreere en fiktiv tvil om hvorvidt klimaendringer finner sted, er menneskeskapte, og hvorvidt de representerer et problem.

Også innenfor næringsmiddelindustrien, som omfatter langt mer enn Coca Cola, har dette gått svært langt. Matsminke, konserveringsmidler, forskjellige fettsyresammensetninger, vitmainer, fiber, GI, fettfaktor, sukkerinnhold, GMO osv... Det er mye å holde styr på, og tvilen er stor, i hvertfall i media. Blant ernæringseksperter, derimot, er det svært lite tvil. Den maten vi spiser i dag er ikke særlig sunn, enten den kommer fra Mc Donalds eller REMA 1000.

Det kan virke, som nevnt ovenfor, at det er de store konsentrasjonene av ressurser i selskaper som er det største problemet. De næringene som virkelig har skodd seg på dette, er også de næringene som har vært meget sentraliserte - lenge: Matindustrien og energi og transport. For å komme uvesenet til livs tror jeg man må gjøre noe med ressursene og insentivene til aktørene. I dag har ressursterke selskaper sterke insentiver til å skape tvil, mens politikere og statsforvaltning har svake interesser i å utfordre selskapene. Vi ber om trøbbel, og kan lite gjøre.

Mer bransjefinansiert forskningsjuks

Nå er det ikke bare tobakksindustrien, legemiddelindustrien, eller drikkevareindustrien som produserer misvisende forskning på løpende bånd. Det gjør også plastikkindustrien.

Bisphenol er et stoff som ble "oppfunent" i 1891, og på 1930-tallet var bisphenol et av de håpefulle kandidatene til å bli brukt som kunstig østrogen i medisinsk behandling. Det er altså en gammel, kraftig, hormonhermer vi snakker om.

Versjonen bisfenol A, som i dag brukes i de aller fleste produkter av plast (polykarbonater, PVC, og epoxy), er et omstridt stoff. Dagbladet kan i dag melde følgende: "Det er et helseskadelig stoff. Og du har det trolig i kroppen din." For hele artikkelen, se:

http://www.dagbladet.no/dinside/2007/01/11/488605.html

Selv om de aller fleste studier konkluderer med at bruk av bisfenol A medfører en helserisiko, har plastindustrien finansiert en rekke motrapporter, og publisert dem på en egen internettside, her:

http://www.bisphenol-a.org/index.html

Wikipedia har også en artikkel om bisfenol her:

http://en.wikipedia.org/wiki/Bisphenol_A

Forøvrig er det ikke bare her det foregår en forskningskrig. I skoleåret 2005/2006 jobbet jeg som president i IAAS International (www.iaasworld.org), og i den anledning hadde jeg den ære av å være invitert til en rekke konferanser og mottagelser innenfor landbruksindustrien. En særlig interessant var 10 årsjubileumet for genmodifiserte landbruksprodukter, i regi av CropLife og EuropaBio.

Der promoterer de (bransjefinansiert)forskning som er positiv til GMO-produkter, samt at de har ansatt en liten arme av profesjonelle lobbyister for å fremme sitt syn. Deres hjemmesider kan man finne her:

http://www.croplife.org/

http://www.europabio.org/

Problemet, slik jeg ser det, med GMO er allikevel litt annerledes enn med de fire andre nevnte eksemplene på ekstensiv bransjefinansiert forskning - GMO har faktisk et stort potenisale i mange sammenhenger, og mye av kritikken mot GMO er faktisk, mener jeg, lite berettiget. Uansett, bransjefinansiert forskning viser, også her, å være håpløst ukritisk fundamentert, og åpenbart mer interessert i å sementere på forhånd bestemte konklusjoner enn å faktisk søke ny kunnskap og finne ut noe nytt og revolusjonerende.

Bransjefinansiert forskning og annet juks.

Tobakkindustrien har i mange år fått på pukkelen for å tukle med forskningsresultater, hindre publisering, og sverte de som mente tobakk var skadelig. Kampen var lang, men etter hvert begynner det å sige inn mellom ørene på stadig flere at tobakk har en rekke uheldige virkninger på mennesker. Det er usunt.

I følge forskning.no er det ikke bare innenfor tobakksindustrien at dette er et utstrakt problem. I denne artikkelen: http://www.forskning.no/Artikler/2007/januar/1167906876.22 viser David Ludwig ved Harvard Medical School og Childrens Hospital i Boston at det er signifikant forskjell mellom resultatene i forskningsrapporter skrevet med bransjefinansiering og forskningsrapporter skrevet uten bransjefinansiering om forskjellige drikkevarers (amerikansk "soft drinks" dvs brus, og andre søtede produkter som juice og melk) effekt på menneskelig helse.

Av rapportene med bransjefinansiering var det 0% som konkluderte med at produktet ville ha en negativ effekt på barns helse, mens hele 37% av de helt uten bransjefinansiering konkluderte med at produktet hadde en negativ effekt på barns helse. Sannsynligheten for en konklusjon om at produktet hadde en positiv effekt på barns helse steg med mellom 4.37 og 7.61 ganger dersom rapporten var bransjefinansiert.

Heftig manipulering, med andre ord. Kanskje ikke noen bombe, historien med tobakksindustrien er grell, farmasøytisk industri har også et dårlig rykte. Men, som påpekt av Ludwig; "Alle tar ikke medisiner, men alle spiser hver dag. Dersom forskningen på matvarer inngår kompromisser på grunn av interessekonflikter, er det en alvorlig trussel mot folkehelsen."

Ja så men! Lurer på om det er noen bransjer som ikke er preget av dette problemet?

Da er ferien over, og rutebilstasjonen er tom...

Nei, dere skal slippe å høre overutdannede komikere spille blokkfløyte, men ferien er faktisk over, og jeg har returnert til sivilisasjonen, verdens navle: Ås.

Men overskriften er ikke tatt helt ut av løse luften. At Sørlendinger ofte har hatt et anstrengt forhold til folk fra Nord, særlig Bærum, kan vel knapt kalles omdiskutert. Som herrene Eia og Tufte Johansen utbasunerer litt senere i innledningssangen; "...så skal jeg knuse en Bærumsoss for deg, min venn...". Nå er heldigvis ikke jeg fra Bærum, da hadde jeg vel neppe kalt Ås et sivilisert sted i nærheten av Verdens Navle, men jeg har feriert ganske mye på Sørlandet, og betraktet Sørlendingens generelle avsmak til "Bærumsosser" på nært hold. At denne avsmaken ofte får voldelig utløp er et understatement. En av mine bekjente fra området, "Jim", kunne en sommer skilte med et relativt høyt, femsifret, beløp i bøter for voldsutøvelse mot "Bærumsosser".

Noen vil sikkert avfeie Sørlendinger som voldelige, eller kanskje skylde på religionen, de er jo Kristne der nede i Bibelbeltet. Hva er det med disse voldelige, religiøse menneskene? Eller man kan prøve å finne ut hvorfor slikt skjer.

Siden jeg nettopp har lest Nils Christies "Hvor tett et Samfunn", skal jeg prøve meg på det siste:

Hvis noen hadde spurt "Jim" om han anså seg veldig kriminell, f eks i forhold til den generelle "Bærumsoss", hadde han med stor sannsynlighet svart at det gjorde han ikke. Han ville påpekt at "Bærumsossen" krenket Sørlandets innbyggere ved å tilegne seg eiendom på ikke akepterte måter, bruke den på uakseptert vis, omgi seg med en uetisk rikdom på uaksepterte måter, og generelt tråkke på Sørlendingens følelse av rett og galt, rettferdig og urettferdig, med sin prangende framferd. Sørlendingen, i dette tilfellet "Jim", svarer på overgrepet med det maktmiddelet han har for hånden, en rett venstre på neserota.

Desverre har samfunnet for øvrig bestemt at denne typen for vold er kriminell adferd, som straffes. "Bærumsossens" fremferd er ikke definert som vold eller kriminell adferd, og møter dermed ingen konsekvenser. Ut i fra "Jims" ståsted er dette selvsagt urettferdig. Altså er det hvordan vi definerer hva som er kriminalitet som bestemmer hvem som blir kriminelle. At Saddam Hussein var et menneske som ofte handlet i strid med visse etiske retningslinjer hersker det liten tvil om, men det var først når det ble offisielt ulovlig for statsledere i Irak å drepe mennesker at han ble definert som kriminell, og deretter straffet. Siden "Bærumsossens" adferd ikke er definert som kriminell, selv om den bryter med en rekke lokale normer og konvensjoner for adferd, er den velegnet til å skape bitterhet og frustrasjon mot andre "Bærumsosser", rettsvesenet, eller kanskje samfunnet som helhet. Dette kan ventes å ha en rekke konsekvenser, for "Bærumsosser" så vel som "Sørlendinger".

Altså er det brudd på lokale normer og oppfatning av sømmelig adferd som gjør "Sørlendinger" voldelig instilt til "Bærumsosser", ikke deres religion, eller spekulative, voldelige, legninger. Siden vi har definert deres voldelige adferd som straffbar og kriminell, blir de følgelig stemplet deretter.

Mon tro om det samme resonnementet kan brukes til å forstå andre fenomener, som f eks terrorisme.

Forøvrig er "Hvor tett et Samfunn" en kortfattet, men grundig, innføring i kriminologi, som er meget lesverdig for alle som ønsker en videre forståelse for hva som gjør bysamfunn grunnleggende forskjellige fra bygdesamfunn, og for hvordan kriminelle handlinger oppmuntres eller hindres. Den tar også for seg hvordan enkelte faktorer er med å forme samfunn, og hvordan samfunnene igjen former individene. Løp og Kjøp!