Nå sitter jeg igjen å skal skrive en skoleoppgave, og i den anledning må jeg kvitte meg med litt dårlig samvittighet for at jeg ikke har begynt før.
Dette ønsker jeg å gjøre ved å fokusere på alt det flotte jeg har lest dette semesteret som IKKE har noe særlig med pensumet mitt å gjøre, da kan jeg virkelig føle meg flink! Tenk å gjøre ekstralekser! Første bok ut er:
Global Økonomi, Erik Reinert.
Den kanskje viktigste boken jeg har lest i høst, tror jeg er Erik Reinerts Global Økonomi. Ikke så mye fordi jeg lærte noe nytt, men fordi jeg fikk bekreftet svært mye av det jeg hadde tenkt fra før. Det viktigste med denne boken blir dermed å få servert mine egne tanker på en systematisk og logisk måte, illustrert med gode eksempler.
I Global Økonomi presenterer Reinert et teoretisk økonomisk syn frontet av The Other Canon (www.othercanon.org). Dette synet er i sterk opposisjon mot det gjeldende nyliberalistiske paradigme, og sett i lys av Reinerts forklaringer, blir resultatet av dagens globalisering skremmende logisk. Man skulle tro det var en konspirasjon på gang, men Reinert viser også idiotien i konspirajonsteorier om USA's verdensherredømme og lignende tøv. Det er den nærmest religiøse overbevisningen om den nyliberalistiske ideologiens fortreffelighet som fører til elendigheten.
Boken inneholder en rekke glimrende argumenter for alle som er interessert i å gjøre noe med urettferdigheten i måten dagens globalisering gjennomføres på. Den belyser hvor dårlig det står til i enkelte deler av verden, den viser hvorfor det er nødt til å bli slik under det gjeldende, nyliberalistiske paradigme, og det presenteres mulige løsninger og forbedringer av systemene.
Man skal selvsagt ikke alltid sluke alt rått, men for meg fremstår Reinert som en meget fornuftig økonom, og Global Økonomi som et must for alle som er interessert i globaliseringens konsekvenser. God lesning!
For de som vil lese litt mer om Erik Reinert, er han intervjuet av www.forskning.no. Dette kan leses her:
http://www.forskning.no/Artikler/2003/juni/1055409490.25
Thursday, December 14, 2006
Wednesday, December 13, 2006
Idioti i kraftdebatten!
Nå slår de til igjen: Journalistene står i kø for å vise frem sin uvitenhet om det norske el-markedet. Akkompagnert av politikere som enten ikke har peiling, eller ikke tør forklare folk hva som skjer, er dette nødt til å utvikle seg til en pinlig farse av en feilinformasjonskampanje.
For det første, vi har ikke vært i nærheten av en kraftkrise i Norge de siste 20 år. Aksepter det! Norge har i tillegg den billigste strømprisen i Europa, og vi er de eneste i Europa som klager og syter over den. Vi elsker å le av Amerikanere som klager over stigende oljepris, men selv skriker vi om verdens undergang så fort strømprisen stiger et par øre Kw/t, maken til hykleri! Folk burde skamme seg langt inn i folkesjela si.
De siste år har strømnettet i Norge vært tilkoblet NorthPool, noe som ble bestemt av Bondevik I. Northpool er det integrerte Skandinaviske strømnettet, med tilhørende kraftbørs. Det betyr at prisen i Norge vil være den samme som i Sverige og Danmark, som igjen har den samme som Tyskland, Frankrike, Polen, og resten av EU. Det betyr også at den strømmen vi bruker, like gjerne kan være produsert i et Fransk atomkraftverk som i en Norsk foss. Eller i et Polsk kullkraftverk for den saks skyld. Dette er noe Jensemann har forsøkt å forklare folk i over 10 år, men ingen later i prøve å forstå noe som helst. I stedet surrer vi rundt med nesa solid planta i navlelo, og betrakter innsiden av øyelokkene våre som om de skulle være dekorert av Edvard Munch.
Northpool garanterer også leveringssikkerhet, dersom det er lite vann i Norske vannmagasiner, kan vi enkelt importere strøm fra f eks Sverige. Når man diskuterer bygging av mobile gasskraftverk for å forebygge en kraftkrise f eks i Finnmark, er man virkelig langt ute på vidda. Det er omtrenr like dumt som å foreslå å bygge mobile slakterier for å hindre regional mangel på svineribbe i Jula. Ren og skjær idioti. Punktum.
Grunnen til dette er at skrankene i markedet er i ferd med å bli nedbygget, noe som igjen fører til fri flyt av kraft over hele landet, eller, EU, om du vil. Dette betyr også at et regnskyll fra eller til på Vestlandet spiller særdeles liten rolle for strømprisen. Strømprisen går op fordi regjeringen Bondevik I bestemte at det norske strømnettet skulle koples til den Nordiske kraftbørsen Northpool, hvor kraftprisen var svært mye høyere enn i Norge. Grunnen til at prisen nå stiger, er at den gradvis, i takt med nedbyggingen av tekniske skranker, nærmer seg prisen i alle andre land i Europa.
Det er selvsagt en masse uvitende mennesker som vil påpeke at strømprisen jo går opp og ned, i noe som avisene klarer å fermstille som avhengig av været og fyllingsgraden i magasinene. Dette er langt på vei rent tøv. Den stive prisen i tidlig i høst hadde mer å gjøre med høy oljepris kombinert med stengte Svenske atomkraftverk enn lite vann i Norske vannmagasiner. At prisen kan synes å ha falt noe den senere tid har langt mer å gjøre med mildværet som har preget hele Europa i høst, enn med regnvannet som sildrer ned i Norske vannmagasiner. Da har jeg ikke nevnt den ikke ubetydelige effekten av et par Svenske atomkraftverk som begynte å surre og gå igjen.
Nå som det norske kraftmarkedet i praksis langt på veg er integrert i det Europeiske karftmarkedet, må man klare å skjønne at vi snakker om aggregert etterspørsel, og aggregert tilbud, altså et marked hvor tilbud og etterspørsel ikke begrenser seg til Norge, men til hele Europa. I denne sammenhengen bidrar de norske vannkraftverkene med en forsvinnende liten del av det totale tilbudet. Etter at Norge ble en integrert del av Northpool er det bare norske strømprodusenter som har interesse av fyllingsgraden i magasinene - mye vann gir mye penger, lite vann gir lite penger! Sett på bakgrunn av dette var det helt rasjonelt å tømme så mye som mulig når de Svenske atomkraftverkene var skrudd av, og oljeprisen var høy. Man kunne forvente at strømprisen ville falle en god del, og man sørget for å bruke vannet så fort som mulig.
"Men Norge er jo en nettoimportør av strøm" vil du helt sikkert påstå. Pølsevev! Vi er en nettoimportør av strøm fordi vi tjener penger på det, i kroner og øre har vi et enormt eksportoverskudd av strøm. Dette kommer som et resultat av følgende to faktorer:
For det første, vi har ikke vært i nærheten av en kraftkrise i Norge de siste 20 år. Aksepter det! Norge har i tillegg den billigste strømprisen i Europa, og vi er de eneste i Europa som klager og syter over den. Vi elsker å le av Amerikanere som klager over stigende oljepris, men selv skriker vi om verdens undergang så fort strømprisen stiger et par øre Kw/t, maken til hykleri! Folk burde skamme seg langt inn i folkesjela si.
De siste år har strømnettet i Norge vært tilkoblet NorthPool, noe som ble bestemt av Bondevik I. Northpool er det integrerte Skandinaviske strømnettet, med tilhørende kraftbørs. Det betyr at prisen i Norge vil være den samme som i Sverige og Danmark, som igjen har den samme som Tyskland, Frankrike, Polen, og resten av EU. Det betyr også at den strømmen vi bruker, like gjerne kan være produsert i et Fransk atomkraftverk som i en Norsk foss. Eller i et Polsk kullkraftverk for den saks skyld. Dette er noe Jensemann har forsøkt å forklare folk i over 10 år, men ingen later i prøve å forstå noe som helst. I stedet surrer vi rundt med nesa solid planta i navlelo, og betrakter innsiden av øyelokkene våre som om de skulle være dekorert av Edvard Munch.
Northpool garanterer også leveringssikkerhet, dersom det er lite vann i Norske vannmagasiner, kan vi enkelt importere strøm fra f eks Sverige. Når man diskuterer bygging av mobile gasskraftverk for å forebygge en kraftkrise f eks i Finnmark, er man virkelig langt ute på vidda. Det er omtrenr like dumt som å foreslå å bygge mobile slakterier for å hindre regional mangel på svineribbe i Jula. Ren og skjær idioti. Punktum.
Grunnen til dette er at skrankene i markedet er i ferd med å bli nedbygget, noe som igjen fører til fri flyt av kraft over hele landet, eller, EU, om du vil. Dette betyr også at et regnskyll fra eller til på Vestlandet spiller særdeles liten rolle for strømprisen. Strømprisen går op fordi regjeringen Bondevik I bestemte at det norske strømnettet skulle koples til den Nordiske kraftbørsen Northpool, hvor kraftprisen var svært mye høyere enn i Norge. Grunnen til at prisen nå stiger, er at den gradvis, i takt med nedbyggingen av tekniske skranker, nærmer seg prisen i alle andre land i Europa.
Det er selvsagt en masse uvitende mennesker som vil påpeke at strømprisen jo går opp og ned, i noe som avisene klarer å fermstille som avhengig av været og fyllingsgraden i magasinene. Dette er langt på vei rent tøv. Den stive prisen i tidlig i høst hadde mer å gjøre med høy oljepris kombinert med stengte Svenske atomkraftverk enn lite vann i Norske vannmagasiner. At prisen kan synes å ha falt noe den senere tid har langt mer å gjøre med mildværet som har preget hele Europa i høst, enn med regnvannet som sildrer ned i Norske vannmagasiner. Da har jeg ikke nevnt den ikke ubetydelige effekten av et par Svenske atomkraftverk som begynte å surre og gå igjen.
Nå som det norske kraftmarkedet i praksis langt på veg er integrert i det Europeiske karftmarkedet, må man klare å skjønne at vi snakker om aggregert etterspørsel, og aggregert tilbud, altså et marked hvor tilbud og etterspørsel ikke begrenser seg til Norge, men til hele Europa. I denne sammenhengen bidrar de norske vannkraftverkene med en forsvinnende liten del av det totale tilbudet. Etter at Norge ble en integrert del av Northpool er det bare norske strømprodusenter som har interesse av fyllingsgraden i magasinene - mye vann gir mye penger, lite vann gir lite penger! Sett på bakgrunn av dette var det helt rasjonelt å tømme så mye som mulig når de Svenske atomkraftverkene var skrudd av, og oljeprisen var høy. Man kunne forvente at strømprisen ville falle en god del, og man sørget for å bruke vannet så fort som mulig.
"Men Norge er jo en nettoimportør av strøm" vil du helt sikkert påstå. Pølsevev! Vi er en nettoimportør av strøm fordi vi tjener penger på det, i kroner og øre har vi et enormt eksportoverskudd av strøm. Dette kommer som et resultat av følgende to faktorer:
- Strømprisen i EU's kraftmarked følger klare sykler for prisfluktuasjon. Billig om natten, dyrt om dagen, billig i helga, dyrt på mandag, billig om sommeren, dyrt om vinteren.
- I Norge produserer vi strøm ved hjelp av hydrokraft. Den er svært fleksibel, det er bare å stenge porten, så stopper produksjonen, og vi kan spare vannet til mandag morgen i stedet. Derfor importerer vi grisebillig nattstrøm, og selger dyr strøm så fort prisen stigerutover morrakvisten.
Tuesday, December 12, 2006
Radioaktive Russere del 2
Det er strålende å være Russer i EU om dagen.
Da er det altså funnet radioaktivitet også i Tyskland. Sammenhengen med Litvinenko-drapet er åpenbar. At det med stor sannsynlighet er Dimitri Kovtun som har stått for spredningen later også til å være hevet over rimelig tvil. Men det er mye som ikke stemmer. Kovtun har etterlagt seg radioaktive spor en rekke steder, og hans tidligere kone, svigermor, samt hans barn er også eksponert for stråling. Det kan virke som om Kovtun har spasert rundt med en durabelig dose Plonium-210 i lomma i lengre tid. Da er det kanskje heller ingen overraskelse at han ligger på sykehus. Riktignok vet ingen sikkert hva som feiler Kovtun, han ligger i Moskva, men at det skulle dreie som noe annet enn radioaktiv forgiftning er det ingen som tror.
Så hvordan ser dette egentlig ut? Hva skjedde? Er Kovtun morderen, en morder som ikke visste hvilket stoff Litvinenko skulle likvideres med? Viktor Jusjtsjenko ble f eks forgiftet med dioksin. Et annet hett stoff er thallium. Også ricin har blitt brukt før. Ingen av disse er radioaktive. I følge pressen er det første gang Polonium har blitt brukt til å forgifte noen - så er det da også både dyrt, vanskelig å håndtere, og ikke minst farlig for morderen selv.
Eller var kanskje Kovtun målet? Det spekuleres i forgiftede tekopper, drinker, og sigaretter. Dersom Kovtun har vandret rundt med Polonium i lomma kan det godt a vært i sigarettpakken. At Litvinenko desverre "bommet en sigg" er ikke umulig. Forøvrig møttes de for "å gjøre forretnininger" så en sigar kan vel heller ikke utelukkes. Dette kan også forklare hvorfor det later til at alle de ansatte ved baren har blitt eksponert for relativt store doser - nemlig røyken!
Men hvem har tilgang på Polonium? Det er ikke så mange. Riktignok er det en handelsvare, men, det er svært dyrt, og handelen er regulert, og sannsynligvis ganske lett å spore. Dersom stoffet ikke kjøpes, kan det lages, i en atomreaktor. Dem er det ikke så mange av.
Allikevel bør det kanskje nevnes andre mistenkelige dødsfall. Jeg tenker spesielt på Yassir Arafat som døde i 2004, etter et middels langt, mystisk, sykeleie. Man fant aldri ut hva han egentlig døde av, annet enn rykter om nyresvikt, leversvikt, anemi, kreft, osv... Alle mulige symptomer på radioaktiv forgiftning. Ble Arafat til slutt forgiftet av Mossad? De har utvilsomt tilgang på Polonium. Litvinenko hadde nylig vært i Israel for å gjøre "forretninger". Med tanke på hans aktiviteter er riktignok Putin hovedmistenkt, men her kan det være flere skjulte muligheter.
Dramaet fortsetter, jeg spår fortsatt en god, gammel diplomatisk nyttårskrise!
Da er det altså funnet radioaktivitet også i Tyskland. Sammenhengen med Litvinenko-drapet er åpenbar. At det med stor sannsynlighet er Dimitri Kovtun som har stått for spredningen later også til å være hevet over rimelig tvil. Men det er mye som ikke stemmer. Kovtun har etterlagt seg radioaktive spor en rekke steder, og hans tidligere kone, svigermor, samt hans barn er også eksponert for stråling. Det kan virke som om Kovtun har spasert rundt med en durabelig dose Plonium-210 i lomma i lengre tid. Da er det kanskje heller ingen overraskelse at han ligger på sykehus. Riktignok vet ingen sikkert hva som feiler Kovtun, han ligger i Moskva, men at det skulle dreie som noe annet enn radioaktiv forgiftning er det ingen som tror.
Så hvordan ser dette egentlig ut? Hva skjedde? Er Kovtun morderen, en morder som ikke visste hvilket stoff Litvinenko skulle likvideres med? Viktor Jusjtsjenko ble f eks forgiftet med dioksin. Et annet hett stoff er thallium. Også ricin har blitt brukt før. Ingen av disse er radioaktive. I følge pressen er det første gang Polonium har blitt brukt til å forgifte noen - så er det da også både dyrt, vanskelig å håndtere, og ikke minst farlig for morderen selv.
Eller var kanskje Kovtun målet? Det spekuleres i forgiftede tekopper, drinker, og sigaretter. Dersom Kovtun har vandret rundt med Polonium i lomma kan det godt a vært i sigarettpakken. At Litvinenko desverre "bommet en sigg" er ikke umulig. Forøvrig møttes de for "å gjøre forretnininger" så en sigar kan vel heller ikke utelukkes. Dette kan også forklare hvorfor det later til at alle de ansatte ved baren har blitt eksponert for relativt store doser - nemlig røyken!
Men hvem har tilgang på Polonium? Det er ikke så mange. Riktignok er det en handelsvare, men, det er svært dyrt, og handelen er regulert, og sannsynligvis ganske lett å spore. Dersom stoffet ikke kjøpes, kan det lages, i en atomreaktor. Dem er det ikke så mange av.
Allikevel bør det kanskje nevnes andre mistenkelige dødsfall. Jeg tenker spesielt på Yassir Arafat som døde i 2004, etter et middels langt, mystisk, sykeleie. Man fant aldri ut hva han egentlig døde av, annet enn rykter om nyresvikt, leversvikt, anemi, kreft, osv... Alle mulige symptomer på radioaktiv forgiftning. Ble Arafat til slutt forgiftet av Mossad? De har utvilsomt tilgang på Polonium. Litvinenko hadde nylig vært i Israel for å gjøre "forretninger". Med tanke på hans aktiviteter er riktignok Putin hovedmistenkt, men her kan det være flere skjulte muligheter.
Dramaet fortsetter, jeg spår fortsatt en god, gammel diplomatisk nyttårskrise!
Labels:
Internasjonal Politikk,
Litvinenko,
Nyhetskommentar
Trygdejukset
Nå har jeg akkurat sett en Svensk dokumentar om "trygdejukset", hvordan flyktninger fra Kosovo, både Ortodokse og Muslimer, svindler den Svenske stat til å betale pensjon til mennesker som ikke har rett på det, enten fordi de er døde, eller fordi de ikke lenger bor i Sverige. Dokumentaren var velfundamentert, med opplagte case. Det var liten tvil om svindelen. Felles for alle sakene var det faktum at de som svindlet, selv bodde i Sverige, og at slekt og venner i Kosovo eller sør i Serbia ikke så noe til pengene i det hele tatt. Et annet fellestrekk var at Svenske myndigheter gjorde skremmende lite med problemene, helst ingenting.
Trygdemisbruk er alvorlig, særlig når det foregår blant minoriteter og innvanvdrere. Det skaper fordommer, konflikt, og uthuler den Skandinaviske velferdsmodellen. I motsetning til hva den Svenske statsadvoakten mente, er det av stor samfunnsmessig interesse å sette en stopper for slik styggedom. Det er vel rett og rimelig å tro at FrP skriker høyest i debatten, og at de påpeker at vi bør få strengere straffer, og mer kontroll.
Men, det er kanskje ikke så vanskelig å redusere svindelen uten å bruke masse penger på byråkrati og kontrollrutiner. Hvis man prøver å sette seg inn i hvorfor de fleste IKKE benytter seg av alle de mulighetene man har til å svindle til seg penger, kan man kanskje komme litt nærmere en løsning på hvorfor enkelte faktisk gjør det.
For meg ville det vært tilnærmet utenkelig å svindle den Norske stat for hundretusenvis av kroner. Først og fremst fordi jeg ville hatt en sterk følelse av at jeg gjorde noe galt. For meg er staten noe som virker til borgernes beste, og derfor noe som man må ta vare på, ikke utnytte. I tilegg har jeg stor respekt for de verdier trygdeordningene er basert på, noe som også hindrer meg i å svindle dem.
Dessuten har jeg et stort nettvek med mennesker som betyr mye for meg. Disse menneskene har også forholdsvis stor kjennskap til jeg hva jeg driver med. De ville utvilsomt ha funnet ut bedrageriet. Dette har konsekvenser jeg ikke ville kunnet tåle. I andres øyne ville jeg vært et dårlig menneske. Jeg ville mistet min respekt og mitt sosiale nettverk, det som danner grunnlaget for min tilværelse.
Men hvis vi snur litt på situasjonen, og sier at trygdeordningene IKKE virker etter hensikten, de går f eks til de som har de "riktige kontakter", eller som har hatt de "riktige jobbene", ville min respekt for de verdier trygdesystemet kommuniserer synke dramatisk. Hvis vi legger til en stat som ikke virker til den generelle borgers beste ville min tilbøyelighet til å utnytte systemet skyte i været.
La oss i tillegg si at mine venner og bekjente delte min oppfatning om at staten var noe styggedom, og trygd noe som utelukkende tilfalt folk som ikke fortjente det. La oss si at det derfor var sosialt akseptert å raske til seg det man kunne, dersom man fikk sjansen. Da ville jeg neppe vært veldig betenkt med å svindle trygd.
Dersom vi er i ferd med å få store grupper mennekser, f eks innvandrere, som ikke støtter verdiene i samfunnet, som ikke ser på staten som en institusjon som er til for borgerne, og som har et meget begrenset sosialt nettverk, skulle det være rart om det ikke eksisterte utstrakt svindel.
Minimal etterforskning av saker, og latterlig lave straffer er selvsagt velegnet til å forsterke svindelen, men vil neppe alene sette en stopper for den. Det som først og fremst trengs er en vellykket integrering.
Trygdemisbruk er alvorlig, særlig når det foregår blant minoriteter og innvanvdrere. Det skaper fordommer, konflikt, og uthuler den Skandinaviske velferdsmodellen. I motsetning til hva den Svenske statsadvoakten mente, er det av stor samfunnsmessig interesse å sette en stopper for slik styggedom. Det er vel rett og rimelig å tro at FrP skriker høyest i debatten, og at de påpeker at vi bør få strengere straffer, og mer kontroll.
Men, det er kanskje ikke så vanskelig å redusere svindelen uten å bruke masse penger på byråkrati og kontrollrutiner. Hvis man prøver å sette seg inn i hvorfor de fleste IKKE benytter seg av alle de mulighetene man har til å svindle til seg penger, kan man kanskje komme litt nærmere en løsning på hvorfor enkelte faktisk gjør det.
For meg ville det vært tilnærmet utenkelig å svindle den Norske stat for hundretusenvis av kroner. Først og fremst fordi jeg ville hatt en sterk følelse av at jeg gjorde noe galt. For meg er staten noe som virker til borgernes beste, og derfor noe som man må ta vare på, ikke utnytte. I tilegg har jeg stor respekt for de verdier trygdeordningene er basert på, noe som også hindrer meg i å svindle dem.
Dessuten har jeg et stort nettvek med mennesker som betyr mye for meg. Disse menneskene har også forholdsvis stor kjennskap til jeg hva jeg driver med. De ville utvilsomt ha funnet ut bedrageriet. Dette har konsekvenser jeg ikke ville kunnet tåle. I andres øyne ville jeg vært et dårlig menneske. Jeg ville mistet min respekt og mitt sosiale nettverk, det som danner grunnlaget for min tilværelse.
Men hvis vi snur litt på situasjonen, og sier at trygdeordningene IKKE virker etter hensikten, de går f eks til de som har de "riktige kontakter", eller som har hatt de "riktige jobbene", ville min respekt for de verdier trygdesystemet kommuniserer synke dramatisk. Hvis vi legger til en stat som ikke virker til den generelle borgers beste ville min tilbøyelighet til å utnytte systemet skyte i været.
La oss i tillegg si at mine venner og bekjente delte min oppfatning om at staten var noe styggedom, og trygd noe som utelukkende tilfalt folk som ikke fortjente det. La oss si at det derfor var sosialt akseptert å raske til seg det man kunne, dersom man fikk sjansen. Da ville jeg neppe vært veldig betenkt med å svindle trygd.
Dersom vi er i ferd med å få store grupper mennekser, f eks innvandrere, som ikke støtter verdiene i samfunnet, som ikke ser på staten som en institusjon som er til for borgerne, og som har et meget begrenset sosialt nettverk, skulle det være rart om det ikke eksisterte utstrakt svindel.
Minimal etterforskning av saker, og latterlig lave straffer er selvsagt velegnet til å forsterke svindelen, men vil neppe alene sette en stopper for den. Det som først og fremst trengs er en vellykket integrering.
Saturday, December 9, 2006
Putin's Russland og døde agenter
Drapet på tidligere KGB og FSB agent Alexandr Litvinenko ryster Europa, og er i ferd med å skape en anstrengt situasjon mellom Storbritannia og Kreml. I følge britisk etteretning er det bare FSB som ville hatt ressursene til å fremskaffe tilstrekkelige mengder polonium til å drepe et menneske. Der er også bare FSB, i følge britisk etteretning, som ville hatt tilstrekkelig kompetasne til å gjennomføre forgiftningen uten at agenten ble satt i betydelig fare. Til slutt skal det relativt mye til fo rå gjennomføre en slik aksjon uten å bli avslørt på forhond, og uten å sette igjen klare spor for etterforskning i ettertid.
Men hva er egentlig Polonium-210? Stoffet som ble brukt til å forgifte Litvinenko? Stoffet er en internasjonal handelsvare som brukes i industri. Russland selger rundt 100 gram polonium i året til utenlandske industriforetak, og det er overveiende sannsynlig at uasnett hvem som sto bak forgiftningen av Litvinenko, so stammer stoffet fra Russland. Men om Polonium kan dere lese her:
http://www.forskning.no/Artikler/2006/desember/1165226118.83
Bruken av Polonium kan allikevel gjøre at man klarer å løse saken. I følge Aftenposten har man flere gode ledetråder. Blan annet et skissert mulig hendelsesforløp her:
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article1562173.ece
Men det er ikke bare bruken av Polonium som gjør denne saken mystisk. Et annet betimlig spørsmål som er blitt reist er hvem denne Italienske "sikkerhetseksperten" Mario Scaramelli egentlig er. Han har visstnok en bred fortid, både som jurist, ekspert på miljøkriminalitet i det tildligere Sovjetunionen, og sikkerhetsekspert, med kjerneområde på det tidligere KGB's operasjoner og tilstedeværelse i Italia. Mer om Scaramelli kan dere lese her:
http://www.spacewar.com/reports/Dead_Russian_Italian_Contact_Nuclear_Expert_Who_Drifted_Into_Intelligence_999.html
http://en.rian.ru/world/20061207/56613662.html
http://www.prisonplanet.com/articles/november2006/261106Sushi.htm
Nå vil jeg riktignok påstå at alle disse kildene bør sees på med en viss skepsis, allikevel kan det forklare hvorfor Scaramella later til å være trygt forvart i Britisk eterretnings varetekt. Andre involverte personer det kan være verdt å ta en nærmere titt på er Julia Svetlitjsnaja. Hun har først omtalt seg som student, og har omtalt Litvinenko som pengeutpresser og banditt. Aftenposten har derimot undersøkt litt rundt Svetlichnaya, og funnet ut følgende:
http://www.aftenposten.no/meninger/notert/article1563290.ece
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article1558740.ece
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article1558725.ece
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article1558726.ece
På sidene til University of westminster står følgende:
http://www.wmin.ac.uk/sshl/page-1966
http://www.wmin.ac.uk/sshl/page-1203-smhp=1
Dermed er det ikke bare Scaramella som virker "mystisk" i denne saken. Et annet spørsmål er hvem Russian Investors egentlig er, og hvilke rille spilte de i f eks Yukos saken, som endte med at Mikhail Kodorkovsky ble fengslet? Russian Investor's hjemmeside er her:
http://www.investors.ru/en/About_Company/
Den sier ikke stort, så her kan vi bare tenke oss til mulige sammenhenger. SOm en foreløpig oppsummering vil jeg henvise til følgende linker:
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article1559157.ece
http://www.dagbladet.no/utenriks/?type=indeks&tag=emneord&string=alexander+litvinenko
Så da er det bare å la konspirasjonsteoriene fly! Her er det masse å ta tak i!
Men hva er egentlig Polonium-210? Stoffet som ble brukt til å forgifte Litvinenko? Stoffet er en internasjonal handelsvare som brukes i industri. Russland selger rundt 100 gram polonium i året til utenlandske industriforetak, og det er overveiende sannsynlig at uasnett hvem som sto bak forgiftningen av Litvinenko, so stammer stoffet fra Russland. Men om Polonium kan dere lese her:
http://www.forskning.no/Artikler/2006/desember/1165226118.83
Bruken av Polonium kan allikevel gjøre at man klarer å løse saken. I følge Aftenposten har man flere gode ledetråder. Blan annet et skissert mulig hendelsesforløp her:
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article1562173.ece
Men det er ikke bare bruken av Polonium som gjør denne saken mystisk. Et annet betimlig spørsmål som er blitt reist er hvem denne Italienske "sikkerhetseksperten" Mario Scaramelli egentlig er. Han har visstnok en bred fortid, både som jurist, ekspert på miljøkriminalitet i det tildligere Sovjetunionen, og sikkerhetsekspert, med kjerneområde på det tidligere KGB's operasjoner og tilstedeværelse i Italia. Mer om Scaramelli kan dere lese her:
http://www.spacewar.com/reports/Dead_Russian_Italian_Contact_Nuclear_Expert_Who_Drifted_Into_Intelligence_999.html
http://en.rian.ru/world/20061207/56613662.html
http://www.prisonplanet.com/articles/november2006/261106Sushi.htm
Nå vil jeg riktignok påstå at alle disse kildene bør sees på med en viss skepsis, allikevel kan det forklare hvorfor Scaramella later til å være trygt forvart i Britisk eterretnings varetekt. Andre involverte personer det kan være verdt å ta en nærmere titt på er Julia Svetlitjsnaja. Hun har først omtalt seg som student, og har omtalt Litvinenko som pengeutpresser og banditt. Aftenposten har derimot undersøkt litt rundt Svetlichnaya, og funnet ut følgende:
http://www.aftenposten.no/meninger/notert/article1563290.ece
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article1558740.ece
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article1558725.ece
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article1558726.ece
På sidene til University of westminster står følgende:
http://www.wmin.ac.uk/sshl/page-1966
http://www.wmin.ac.uk/sshl/page-1203-smhp=1
Dermed er det ikke bare Scaramella som virker "mystisk" i denne saken. Et annet spørsmål er hvem Russian Investors egentlig er, og hvilke rille spilte de i f eks Yukos saken, som endte med at Mikhail Kodorkovsky ble fengslet? Russian Investor's hjemmeside er her:
http://www.investors.ru/en/About_Company/
Den sier ikke stort, så her kan vi bare tenke oss til mulige sammenhenger. SOm en foreløpig oppsummering vil jeg henvise til følgende linker:
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article1559157.ece
http://www.dagbladet.no/utenriks/?type=indeks&tag=emneord&string=alexander+litvinenko
Så da er det bare å la konspirasjonsteoriene fly! Her er det masse å ta tak i!
Labels:
Internasjonal Politikk,
Litvinenko,
Nyhetskommentar
Friday, December 8, 2006
Eksamen? Fagforeninger?
Som økonom er min entusiasme for fagforeninger litt blandet. Riktignok har de spilt en svært viktig historisk rolle (som studentsamskipnadene), og de aller fleste fagforeninger i dagens Norge er et positivt bidrag i organisasjonsverdenen, men enkelte fagforeninger later til å virke mer som et problem enn en løsning.
Av de mer radikale fagforeninger kan nevnes fagforbundet. Siden jeg nå skriver eksamen om omstilling i sporveien, hvor de fleste er organisert i fagforbundet, hadde jeg ventet å finne flere kritikkverdige forhold i prosessen. At de står mot samferdselsbyråd Petter N. Myhre, gjør selvsagt ikke saken bedre, og konflikten tidligere i høst må sies å være ventet.
Det som dermed overrasker meg når jeg prøver å gjennomføre en objektiv analyse i lys av teori, altså viten, og ikke fordommer, altså tro, er at det later til at fagforeningen har oppført seg særdeles eksemplarisk:
1. Man har ikke tatt ut noen i streik.
2. Man har ikke gjennomført andre "ulovlige" aksjoner.
3. Man har forsøkt å ha en dialog om prosessen.
4. Man har ikke kommet med noen urimelige krav.
5. Man har bygget opp gode argumenter på fakta.
Petter N. Myhre derimot, har ikke oppført seg eksemplarisk i det hele tatt. Det levner liten tvil, uansett hvilke teorier og forskningsresultater jeg prøver å bruke for å analysere situasjonen, Petter N. Myhre gjør det motsatte av det som blir anbefalt.
Skulle jeg forklart hvorfor her, ville det tatt svært mye plass, så i stedet vil jeg laste opp den endelige oppgaven, så alle kan lese!
Konklusjonen er uansett:
1. Petter N. Myhre vet ingenting om hvordan man styrer omstillinger.
2. Petter N. Myhre vet ingenting om hvordan man treffer hensiktsmessige beslutninger.
3. Petter N. Myhre kan lite om å bygge hensiktsmessige relasjoner.
4. Petter N. Myhre er lite egnet til å være samferdselsbyråd i Oslo.
Eller får dere ha en God Jul!
Av de mer radikale fagforeninger kan nevnes fagforbundet. Siden jeg nå skriver eksamen om omstilling i sporveien, hvor de fleste er organisert i fagforbundet, hadde jeg ventet å finne flere kritikkverdige forhold i prosessen. At de står mot samferdselsbyråd Petter N. Myhre, gjør selvsagt ikke saken bedre, og konflikten tidligere i høst må sies å være ventet.
Det som dermed overrasker meg når jeg prøver å gjennomføre en objektiv analyse i lys av teori, altså viten, og ikke fordommer, altså tro, er at det later til at fagforeningen har oppført seg særdeles eksemplarisk:
1. Man har ikke tatt ut noen i streik.
2. Man har ikke gjennomført andre "ulovlige" aksjoner.
3. Man har forsøkt å ha en dialog om prosessen.
4. Man har ikke kommet med noen urimelige krav.
5. Man har bygget opp gode argumenter på fakta.
Petter N. Myhre derimot, har ikke oppført seg eksemplarisk i det hele tatt. Det levner liten tvil, uansett hvilke teorier og forskningsresultater jeg prøver å bruke for å analysere situasjonen, Petter N. Myhre gjør det motsatte av det som blir anbefalt.
Skulle jeg forklart hvorfor her, ville det tatt svært mye plass, så i stedet vil jeg laste opp den endelige oppgaven, så alle kan lese!
Konklusjonen er uansett:
1. Petter N. Myhre vet ingenting om hvordan man styrer omstillinger.
2. Petter N. Myhre vet ingenting om hvordan man treffer hensiktsmessige beslutninger.
3. Petter N. Myhre kan lite om å bygge hensiktsmessige relasjoner.
4. Petter N. Myhre er lite egnet til å være samferdselsbyråd i Oslo.
Eller får dere ha en God Jul!
Thursday, December 7, 2006
Eksamen? Økonomi?
Siden jeg nå har eksamen for øyeblikket, skal leveres på fredag, kommer det en ekstra lang notis:
Det noe som har irritert meg mye og lenge, en irritasjon som sørger for stadige lekkasjer av edder og galle utover mine politiske venner og bekjente: Hvorfor er det ingen på venstresida som er interessert i å diskutere (økonomisk) politikk på et språk som høyresida (økonomer) forstår ?
Jeg kjenner masse flotte, meget oppegående, mennesker som sitter inne med utrolige mengder kunnskap om hvor galt det går av sted når man lar markedsfundamentalistene få styringa. Desverre er de ikke i stand til å omdanne denne kunnskapen til en argumentasjonsrekke av følgende format, på økonomspråk:
1. Problemet ser slik ut, statistisk sett.
2. Grunnen til at det oppstår er denne, teoretisk/ideologisk sett.
3. En bedre løsning hadde vært dette, praktisk sett.
Grunnen til dette er at de styrende krefter kun skjønner et språk, økonomisk teori/ideologi, og dertilhørende økonomisk argumentasjon. Dermed må venstresida innse at økonomi ikke er noe farlig, men noe helt nødvendig! Og de alternative økonomiske teorier finnes, i stort monn! Derfor: Det er bare å lese, bøker er det nok av!
1. Institutions and the Environment, Arild Vatn.
Glimrende bok om alternative tilnærminger til å løse miljøproblemer. Inneholder også en meget grundig og dyptpløyende kritikk av nyklassisismen som økonomisk paradigme. Boken gjør også mange koblinger mellom økonomi og andre fagområder, som sosiologi, psykologi, filosofi, osv. Forutsetter en god del kunnskap om samfunnsøkonomi som fagområde, samt engelsk som språk.
2. Global Økonomi, Erik Reinert.
Tar for seg Globaliseringen, og hvorfor den virker bra for det Amerikanske Finansdepartementet, men ikke for verdens fattige. Et must for alle som ønsker å være en del av globaliseringsdebatten.
3. Globalisering - en stor desillusjon, Joseph Stiglitz.
Tar for seg en rekke case-studies hvor liberalisering, særlig av finansmarkeder, har gått skikkelig skeis. Forklarer også på en lettfattelig, men ofte litt grunn, måte hvorfor det går slik. Joseph Stiglitz fikk nobelprisen i økonomi i 2001, og er en annerkjent økonom med gjennomslagskraft. Får deg til å lure på hvorfor ingen i IMF eller tilstøtende organisasjoner er anklaget for folkemord.
4. RØST nr2-2006: Utvikling.
Artikkelsamling fra Radikalt Økonominettverk om utvikling og økonomisk teori.
5. Alt du vil vite om samfunnsøkonomi, men aldri har våget å spørre om, Erling Røed Larsen.
God innføring i en rekke interessante temaer innen samfunnsøkonomi som fag. Passer veldig godt for ikke-økonomer som ønsker en dypere forståelse for økonomi.
Dette er slett ikke et uoverkommelig sommerferiepensum for engasjerte mennesker, så da er det bare å sette igang. La oss slipe knivene og klargjøre den ideologiske krigen!
Det noe som har irritert meg mye og lenge, en irritasjon som sørger for stadige lekkasjer av edder og galle utover mine politiske venner og bekjente: Hvorfor er det ingen på venstresida som er interessert i å diskutere (økonomisk) politikk på et språk som høyresida (økonomer) forstår ?
Jeg kjenner masse flotte, meget oppegående, mennesker som sitter inne med utrolige mengder kunnskap om hvor galt det går av sted når man lar markedsfundamentalistene få styringa. Desverre er de ikke i stand til å omdanne denne kunnskapen til en argumentasjonsrekke av følgende format, på økonomspråk:
1. Problemet ser slik ut, statistisk sett.
2. Grunnen til at det oppstår er denne, teoretisk/ideologisk sett.
3. En bedre løsning hadde vært dette, praktisk sett.
Grunnen til dette er at de styrende krefter kun skjønner et språk, økonomisk teori/ideologi, og dertilhørende økonomisk argumentasjon. Dermed må venstresida innse at økonomi ikke er noe farlig, men noe helt nødvendig! Og de alternative økonomiske teorier finnes, i stort monn! Derfor: Det er bare å lese, bøker er det nok av!
1. Institutions and the Environment, Arild Vatn.
Glimrende bok om alternative tilnærminger til å løse miljøproblemer. Inneholder også en meget grundig og dyptpløyende kritikk av nyklassisismen som økonomisk paradigme. Boken gjør også mange koblinger mellom økonomi og andre fagområder, som sosiologi, psykologi, filosofi, osv. Forutsetter en god del kunnskap om samfunnsøkonomi som fagområde, samt engelsk som språk.
2. Global Økonomi, Erik Reinert.
Tar for seg Globaliseringen, og hvorfor den virker bra for det Amerikanske Finansdepartementet, men ikke for verdens fattige. Et must for alle som ønsker å være en del av globaliseringsdebatten.
3. Globalisering - en stor desillusjon, Joseph Stiglitz.
Tar for seg en rekke case-studies hvor liberalisering, særlig av finansmarkeder, har gått skikkelig skeis. Forklarer også på en lettfattelig, men ofte litt grunn, måte hvorfor det går slik. Joseph Stiglitz fikk nobelprisen i økonomi i 2001, og er en annerkjent økonom med gjennomslagskraft. Får deg til å lure på hvorfor ingen i IMF eller tilstøtende organisasjoner er anklaget for folkemord.
4. RØST nr2-2006: Utvikling.
Artikkelsamling fra Radikalt Økonominettverk om utvikling og økonomisk teori.
5. Alt du vil vite om samfunnsøkonomi, men aldri har våget å spørre om, Erling Røed Larsen.
God innføring i en rekke interessante temaer innen samfunnsøkonomi som fag. Passer veldig godt for ikke-økonomer som ønsker en dypere forståelse for økonomi.
Dette er slett ikke et uoverkommelig sommerferiepensum for engasjerte mennesker, så da er det bare å sette igang. La oss slipe knivene og klargjøre den ideologiske krigen!
Subscribe to:
Posts (Atom)