Da er ferien over, og rutebilstasjonen er tom...

Nei, dere skal slippe å høre overutdannede komikere spille blokkfløyte, men ferien er faktisk over, og jeg har returnert til sivilisasjonen, verdens navle: Ås.

Men overskriften er ikke tatt helt ut av løse luften. At Sørlendinger ofte har hatt et anstrengt forhold til folk fra Nord, særlig Bærum, kan vel knapt kalles omdiskutert. Som herrene Eia og Tufte Johansen utbasunerer litt senere i innledningssangen; "...så skal jeg knuse en Bærumsoss for deg, min venn...". Nå er heldigvis ikke jeg fra Bærum, da hadde jeg vel neppe kalt Ås et sivilisert sted i nærheten av Verdens Navle, men jeg har feriert ganske mye på Sørlandet, og betraktet Sørlendingens generelle avsmak til "Bærumsosser" på nært hold. At denne avsmaken ofte får voldelig utløp er et understatement. En av mine bekjente fra området, "Jim", kunne en sommer skilte med et relativt høyt, femsifret, beløp i bøter for voldsutøvelse mot "Bærumsosser".

Noen vil sikkert avfeie Sørlendinger som voldelige, eller kanskje skylde på religionen, de er jo Kristne der nede i Bibelbeltet. Hva er det med disse voldelige, religiøse menneskene? Eller man kan prøve å finne ut hvorfor slikt skjer.

Siden jeg nettopp har lest Nils Christies "Hvor tett et Samfunn", skal jeg prøve meg på det siste:

Hvis noen hadde spurt "Jim" om han anså seg veldig kriminell, f eks i forhold til den generelle "Bærumsoss", hadde han med stor sannsynlighet svart at det gjorde han ikke. Han ville påpekt at "Bærumsossen" krenket Sørlandets innbyggere ved å tilegne seg eiendom på ikke akepterte måter, bruke den på uakseptert vis, omgi seg med en uetisk rikdom på uaksepterte måter, og generelt tråkke på Sørlendingens følelse av rett og galt, rettferdig og urettferdig, med sin prangende framferd. Sørlendingen, i dette tilfellet "Jim", svarer på overgrepet med det maktmiddelet han har for hånden, en rett venstre på neserota.

Desverre har samfunnet for øvrig bestemt at denne typen for vold er kriminell adferd, som straffes. "Bærumsossens" fremferd er ikke definert som vold eller kriminell adferd, og møter dermed ingen konsekvenser. Ut i fra "Jims" ståsted er dette selvsagt urettferdig. Altså er det hvordan vi definerer hva som er kriminalitet som bestemmer hvem som blir kriminelle. At Saddam Hussein var et menneske som ofte handlet i strid med visse etiske retningslinjer hersker det liten tvil om, men det var først når det ble offisielt ulovlig for statsledere i Irak å drepe mennesker at han ble definert som kriminell, og deretter straffet. Siden "Bærumsossens" adferd ikke er definert som kriminell, selv om den bryter med en rekke lokale normer og konvensjoner for adferd, er den velegnet til å skape bitterhet og frustrasjon mot andre "Bærumsosser", rettsvesenet, eller kanskje samfunnet som helhet. Dette kan ventes å ha en rekke konsekvenser, for "Bærumsosser" så vel som "Sørlendinger".

Altså er det brudd på lokale normer og oppfatning av sømmelig adferd som gjør "Sørlendinger" voldelig instilt til "Bærumsosser", ikke deres religion, eller spekulative, voldelige, legninger. Siden vi har definert deres voldelige adferd som straffbar og kriminell, blir de følgelig stemplet deretter.

Mon tro om det samme resonnementet kan brukes til å forstå andre fenomener, som f eks terrorisme.

Forøvrig er "Hvor tett et Samfunn" en kortfattet, men grundig, innføring i kriminologi, som er meget lesverdig for alle som ønsker en videre forståelse for hva som gjør bysamfunn grunnleggende forskjellige fra bygdesamfunn, og for hvordan kriminelle handlinger oppmuntres eller hindres. Den tar også for seg hvordan enkelte faktorer er med å forme samfunn, og hvordan samfunnene igjen former individene. Løp og Kjøp!

Globalisering: En stor desillusjon.

Siden jeg fortsatt slite med hjemmeoppgaver, kommer det enda en tilsløring av min dårlige samvititghet.

Denne gangen er det en annen utenom-pensum bok som skal til pers. Igjen er temaet internasjonal økonomi, boken er Globalisering: En stor desillusjon av nobelprisviner i økonomi Joseph Stiglitz.

Temaet er absolutt interessant, og på mange måter identisk til Erik Reinerts Global økonomi. Stiglitz er også økonom, men han er mindre kontroverisell enn Reinert, og har dessuten en Nobelpris å skilte med. Spenningen var stor!

Stiglitz skuffer ikke. Boken er interessant og velskrevet, med mange noter til fakta. Han dokumenterer stort sett veldig bra det han skriver, og viser hvordan det eksisterende nyliberalistiske paradigme totalt legger føringer for den politikk som blir utøvd rundt om i verden i dag. Stiglitz holder fokus på ting han kjenner godt til. Han var sjeføkonom og visegeneraldirektør for Verdensbanken fra 1997 til 2000, før dette hadde han vært en del av Clintons rådgivningsgruppe.

Boken handler dermed om de store aktørene på den internasjonale finansarena, og da først og fremst IMF - International Monetary Fund, med Verdensbanken og det amerikanske finansdepartementet i gode biroller. WTO blir også nevnt. Kritikken mot de nevnte institusjoner er ikke nådig. Stiglitz er velartikulert og baserer sine angrep på faktiske data såvel som økonomisk teori. Det teoretiske grunnlaget er faktisk særs interessant, selv om det til tider kan virke litt enkelt forklart. De grunnleggende meningene som kommer frem i boka er allikevel klare:

For å kunne planlegge en fornuftig liberalisering er det helt nødvendig med inngående lokalkunnskap - ingen land, kulturer eller samfunn er like, det er heller ingen markeder.

Liberalisering av finansmarkeder er alltid risikosport.

Liberalisering av andre sektorer er ofte risikosport, det må times riktig.

Liberalisering uten et solid institusjonelt rammeverk er dømt til å mislykkes, uavhengig av "timing".

Stiglitz viser hvordan IMF "skapte" krisen i Asia i 1997, hvordan IMF i stor grad bidro til krisen i Argentina, og hvordan IMF var en aktiv pådriver til den Russiske katastrofen som toppet seg i 1998. Stiglitz forklarer hvorfor arbeidsledighet alltid kommer som følge av hurtig og omfattende liberalisering, og hvorfor (finans)økonomer alltid blir like overrasket over at den ikke forsvinner av seg selv.

Stiglitz argumenterer også for en politikk som etter beste evne prøver å oppnå full sysselsetting - en arbeider i en ineffektiv næring er uansett mer produktiv en en arbeider uten jobb. Altså må man tilrettelegge for å skape de effektive arbeidsplassene før og samtidig som man konkurranseutsetter de mindre effektive. Dette er noe som tar tid, og derfor må man liberalisere kontrollert.

Stiglitz viser også hvordan IMF's bidrag i Asia-krisen var langt mer egnet til å sikre investeringene til vestlige selskaper og banker, enn den var til å sikre mat og bolig for de fattige i Indonesia. Han kommenterer også at selv om tosifrede inflasjonstall har liten tiltrekningskraft på potensielle investorer, er borgerkrig langt verre. Desverre, som Stiglitz sier, er ikke borgerkrig inkorporert i de nyliberalistiske modellene. Resultatet er selvsagt at det verste man kan forestille seg, er tosifret inflasjon. Ergo er det dette man må bekjempe, med alle midler - borgerkrig eller ikke!

Etter å ha lest boka sitter man igjen med en emmen smak i munnen, og en følelse av at det beste hadde vært å sendt hele kostebinderiet - IMF, WTO, Verdensbanken, og det amerikanske finansdepartementet - rett til Strasbourg under anklage om folkemord, sultedrap, og oppfordring til andre menneskerettighetsbrudd. Det blir åpenbart at man trenger noen andre økonomiske modeller, mindre ideologi, og en omfordeling av makt i dagens økonomiske verdensordning.

God og tankevekkende bok spekekt med politisk sprengstoff, løp og kjøp!

Global Økonomi, Erik Reinert, og Eksamen, igjen...

Nå sitter jeg igjen å skal skrive en skoleoppgave, og i den anledning må jeg kvitte meg med litt dårlig samvittighet for at jeg ikke har begynt før.

Dette ønsker jeg å gjøre ved å fokusere på alt det flotte jeg har lest dette semesteret som IKKE har noe særlig med pensumet mitt å gjøre, da kan jeg virkelig føle meg flink! Tenk å gjøre ekstralekser! Første bok ut er:

Global Økonomi, Erik Reinert.

Den kanskje viktigste boken jeg har lest i høst, tror jeg er Erik Reinerts Global Økonomi. Ikke så mye fordi jeg lærte noe nytt, men fordi jeg fikk bekreftet svært mye av det jeg hadde tenkt fra før. Det viktigste med denne boken blir dermed å få servert mine egne tanker på en systematisk og logisk måte, illustrert med gode eksempler.

I Global Økonomi presenterer Reinert et teoretisk økonomisk syn frontet av The Other Canon (www.othercanon.org). Dette synet er i sterk opposisjon mot det gjeldende nyliberalistiske paradigme, og sett i lys av Reinerts forklaringer, blir resultatet av dagens globalisering skremmende logisk. Man skulle tro det var en konspirasjon på gang, men Reinert viser også idiotien i konspirajonsteorier om USA's verdensherredømme og lignende tøv. Det er den nærmest religiøse overbevisningen om den nyliberalistiske ideologiens fortreffelighet som fører til elendigheten.

Boken inneholder en rekke glimrende argumenter for alle som er interessert i å gjøre noe med urettferdigheten i måten dagens globalisering gjennomføres på. Den belyser hvor dårlig det står til i enkelte deler av verden, den viser hvorfor det er nødt til å bli slik under det gjeldende, nyliberalistiske paradigme, og det presenteres mulige løsninger og forbedringer av systemene.

Man skal selvsagt ikke alltid sluke alt rått, men for meg fremstår Reinert som en meget fornuftig økonom, og Global Økonomi som et must for alle som er interessert i globaliseringens konsekvenser. God lesning!

For de som vil lese litt mer om Erik Reinert, er han intervjuet av www.forskning.no. Dette kan leses her:

http://www.forskning.no/Artikler/2003/juni/1055409490.25